Nå er det ikke mange dagene igjen til julefreden for alvor finner veien inn i de tusen hjem. Her i huset har man for lengst innsett at man rekker det man rekker, og sånn er den saken ;o)))
Huset er for så vidt ferdig pyntet, utenom juletreet da-det tar vi ikke inn før lille julaften.
Mine hjemmelagde nisser er komt frem i lyset og skaper sin egen stemning foran peisen. Kan nok bli litt varmt i topplua etterhvert ;o)))))
Jeg hadde dilla på å lage slike nisser på begynnelsen av 90-tallet. Tror jeg lagde 7 stykker på et år, og flere fulgte i årene som kom. Det var morsomt å gi dem sitt særpreg ved å male ansikt og lage små klesplagg. Gav bort mange, men noen er fortsatt i hjemmet ;o)
Vi pleier ikke å bake så mage småkaker til jul, så det er for så vidt en enkel affære. Akkurat nok til at en finner kosen med det og at alle har fått sine favoritter ;o)))
Nå står gavene og venter på sine nye eiere. Jeg elsker å finne julegaver til hver enkelt og føle spenningen når de åpner opp. Derfor blir det også alltid noen små ekstragaver, sånn for kosen’s skyld. Har nok beholdt barnet ennå i meg der. Siden min bror er på samme måten, kan man vel si det er både arv og miljø inn i bildet;o)
Mest av alt tror jeg nok det er stunden i seg selv jeg er glad i; da alle sitter samlet og roen har senket seg. Koseprat og gaveoverrekkelse. Kanskje trenger en slike stunder nå mer enn før, fordi hverdagene stadig blir mer og mer hektiske……?
Pepperkakehuset er alltid ungene sitt verk. Uansett hvordan det blir seende ut, når det mammas og pappas hjerte med sin sjarm ;o)
Det gamle trauet jeg arvet fra min mors side av familien, er havnet på spisebordet med alle godsakene oppi – klart til et lite førjulsbesøk. Egentlig et koselig “serveringsfat” med nostalgisk sjarm, det der.
Det er koselig å lage små stillben og forandre litt til jul ;o) “Nå tenner moder alle lys…” Det er i allefall en sannhet her i huset! Jeg elsker både det sarte lyset og lukten av sterarinlysene!
Bak vårt gamle hus har istappene dannet en vegg under en gedigen fjellhylle. Nesten litt skummelt å stå under her, men jammen kan en fange vinteren på sitt vakreste gjennom frossen is!
Det er ikke så dumt med et lite rødt hus i skogkanten når det lir mot juletider. Gir litt ekstra julefølelse i seg selv ;o)
Lyset her ute ved fjorden slutter jeg aldri å forundre meg over. Himmelen skifter rett som det er i de vakreste farger og får en til å stoppe opp for å ta inn alt det vakre som naturen selv står for.
Kjære alle dere som i løpet av året har vært innom bloggen min! Det er ikke blitt så mange innlegg på meg i år som tidligere. Noe av grunnen er nok at vi har prøvd å komme oss videre med oppussingen av gamlehuset, og sånt tar jo en del tid ved siden av jobb, unger og lekser;o)
Kommentarene fra dere er like kjære og ikke minst noe av det som gir glede og inspirasjon i hverdagen. Nå frem mot jul skal jeg ta turen innom dere bloggvenner se hva som opptar dere, og legge igjen noen julehilsner;o))
Måtte dere alle få en nydelig julehøytid!!
Klem fra Solveig